Når dinosaurer gråter Skrevet av Sverre Henmo     Illustrert av Bjørn Ousland Bestefar døde med tennene på. Det ville han vært glad for. Kanskje det var det siste han tenkte. At han var glad for at han i hvert fall hadde på seg tenner. De nye tennene var bare noen uker gamle, og når han brukte dem, skinte de som en snøball inne i munnen (Sverre Henmo 2003, side 6). Denne boka handler om Martin. Martin skal snart bli storebror, og dessuten har han snart bursdag. Det gleder han seg veldig til, for da kan det hende at han får fiskestang i bursdagspresang av bestefar. Men plutselig dør bestefar, og ingen ting er slik som det pleier. Mamma og pappa og bestemor og alle de andre er triste. Martin er også trist, for han var veldig glad i bestefar. De pleide å dra på fisketur sammen, og bestefar var alltid så blid og glad når han var sammen med Martin. Bestefar pleide å le så høyt at de fine, nye tennene hans skinte. Martin lurer på mange ting. Hvor blir det av bestefar nå som han er død? Er han i himmelen? Mormor sier at alle kommer til himmelen, men i så fall må jo dinosaurene også være der for de døde jo for veldig mange år siden. Martin tror ikke at bestefar vil trives noe særlig godt sammen med mange farlige dinosaurer. Eller kanskje bestefar sitter på en sky og ser ned på alle de som fortsatt lever? Martin er ikke sikker, og de voksne han spør kommer med mange forskjellige svar. De er visst ikke så sikre de heller på hvor man kommer når man er død. Denne boka er både trist og morsom. Den er trist fordi Martin er trist, men den er også litt morsom fordi Martin tenker på så mye rart. Dessuten ender boka veldig fint. Martin blir storebror, og det er han som får bestemme hva babyen skal hete. Sverre Henmo skriver varmt og troverdig om den vanskelige tiden etter at man har mistet noen man er glad i. Barneperspektivet i boka er tydelig, og Martin er en hovedperson man bare er nødt til å bli glad i. Selv om boka tar for seg et alvorlig tema - døden - er det også mye varm og underfundig humor i boka. Det er mye å kjenne seg igjen i både for barn og voksne, og nettopp derfor er denne boka ei ypperlig høytlesningsbok. Språklig sett er også boka svært god å lese høyt. Språket er gjennomarbeidet, kapitlene er korte og hvert kapittel har én eller flere illustrasjoner. Forfatteren Sverre Henmo er født i Oslo i 1968, og er utdannet sosiolog ved Universitetet i Oslo. Han debuterte som forfatter i 1999 med ungdomsromanen Sammen er vi én og én. Illustratøren Bjørn Ousland er kanskje best kjent som serieskaper. I Når dinosaurer gråter uttrykker han seg stilsikkert gjennom bilder både i farger og svart-hvitt. Bildeuttrykket er akkurat passe karikert til at det får et allmenngyldig uttrykk. Dermed er det lett å kjenne seg igjen i karakterene i boka, ikke bare i verbalteksten, men også i bildene. Boka passer for barn fra fem år og oppover. Den vil egne seg ypperlig som høytlesningsbok for barn i småskolealder. I skolesammenheng vil den også være nyttig som utgangspunkt for samtaler om eksistensielle temaer som livet og døden. Av Agnes-Margrethe Bjorvand, 30. mars 2003 Utgitt av Omnipax Utgitt i 2003 Boka har 48 sider ISBN 82-530-2526-2