 Ingen |
| Skrevet og illustrert av Svein Nyhus |
|
|
| Ingen sier hei til en gul hund i en bil som kjører forbi. Og Ingen sier hei til en liten fugl som spiser frø under en benk. På den benken setter Ingen seg ned. Da kommer det en annen hund. Den er svart og veldig stor. Ingen syns den er pen. Så tisser hunden på Ingen. Og Ingen går hjem til tøflene sine. (Nyhus 2002) |
I huset til Ingen bor Ingen. Der er det god plass. Ingen er en rar liten mann som kanskje er litt ensom. Han er nesten alltid alene. Han sitter alene i den grønne sofaen sin og er bestevenn med tøflene sine, og han spiller kort med seg selv - da vinner han alltid.
Men endelig en dag får Ingen besøk av Noen. Da blir han glad, for endelig har han noen å dele pannekakene sine med.
Dette er ei søt og fin bok som er enkelt og vakkert fortalt og tegnet. Det er en historie som berører oss som leser den, enten vi er barn eller voksne. Det er en enkel og barnlig humor i ordspillene, og det er en allmenn erfaring i det å av og til føle seg helt alene og nesten usynlig.
Teksten er poetisk og vakker, og bildene går i duse og litt dystre farger. Helt til Noen kommer inn i Ingens liv. Da kommer rødfargen til syne i kinnene til både Ingen og Noen. Boka er god å lese høyt, og den passer godt for barn i alderen 4-8 år.
|
| Av Agnes-Margrethe Bjorvand, 28. april 2002 |
Utgitt av Gyldendal Tiden Utgitt i 2002 Boka har 42 sider ISBN 82-05-30317-7 |